Thegar neydin er staerst...

...er hjalpin naest, i formi Victors fra Nigeriu. Thegar madur er engan veginn reidubuinn ad svara spurningu, i longu mali i umraedutima, ,,Can civil society in developing countries, be developed from the outside, e.g. by donors and NGO's?, ta vill svo til ad hann er med svar a reidum hondum. Takk Victor.

Eg er i meistaranami, tess vegna ljosrita eg... Eins og vindurinn. Til ad frida samviskuna. Heilu staflana af lesefni. Eydi longum stundum vid ljosritunuarvelina; hljodid i henni sefar mig. - Eitt er ad ljosrita, annad ad lesa. Tad er tegar komid a daginn. Svo er bara ad vinna sig nidur ur pappirsstoflunum.

Tessu bloggi var lyst sem teprulegu, a bloggi Joa i NY. Hafdi gaman ad tvi. Held honum finnist eg ekki nogu ordljotur og skitugur i munninum. Eg er engu ad sidur i bloggnaflaskodun.

Island, i fjora daga, var gott. Tilefnid var skirn og attraedisafmaeli. Litla fraenka min, su nyjasta, heitir Jodis Assa. Merkilegt hvad truarjatningin getur vafist fyrir manni... Og amma Lotta Adeilheide vard attraed a sunnudaginn. - Hitti folk, for i Sundhollina og drakk kaffi, ja.

Mer hefur verid tidraett um valkvida a tessari sidu... Nu er eg hins vegar ad velta fyrir mer valthreytu. Fekk tha tilfinningu um daginn. Langadi ekki ad taka eina einustu akvordun, nennti ekki ad velja. Langadi bara i hafragraut i oll mal og vildi ekki turfa ad forgangsrada og velja, eins og madur gerir endalaust, alla daga... Eg hef of mikid frelsi.